Om vektløfting

Vektløfting er en sport bestående av øvelsene rykk og støt. Under følger en beskrivelse av øvelsene. Se også lenkene til høyre for mer informasjon om vektløfting.

Rykk

Øvelsen rykk går ut på å løfte en vektstang fra bakken til over hodet i én kontinuerlig bevegelse. Dette gjøres ved at man tar et bredt grep om stangen, løfter den opp fra bakken gradvis raskere opp mot en fullt utstrakt kroppsposisjon , og kaster seg deretter kontrollert og eksplosivt under stangen for å ta den i mot med utstrakte armer.

Støt

Støt utføres som to bevegelser satt sammen; vending og overstøt. I vendingen tar man et skulderbredt grep om stangen, løfter den gradvis raskere opp mot en fullt utstrakt kroppsposisjon, og kaster seg deretter kontrollert og eksplosivt under stangen slik at den tas i mot på skuldrene. Deretter reiser man seg opp med stangen og gjør seg klar for overstøtet. Overstøtet gjøres ved å senke seg litt ned med stangen i en "dip", for så å drive stangen eksplosivt opp, og kaste seg under stangen slik at den kan tas i mot på strake armer.

Følgende video viser to av våre medlemmer, Magnus og Kjetil, trene rykk og støt:

 Lyst til å sjekke hvor god du er i vektløfting? Ta en titt på merkekravene.

Andre varianter

I vektløfting trener man ofte en del andre øvelser enn rykk og støt for å bedre svakheter, og å unngå skader. Her følger en liten liste over vanlige varianter.

• Styrkevending / Pressvending: Samme som vending, men her er tar man i mot stangen med hofta over parallell. 
• Styrkerykk: Samme som rykk, men her tar man i mot stangen med hofta over parallell.
• Rykkdrag og støtdrag: Her utfører man bare det første "draget" av de respektive øvelsene.
• Knebøy og frontbøy: Her trener man på å sette seg ned med en vektstang på skuldrene. Dette er en av de beste øvelsene man kan gjøre for å utvikle styrke i beina.
• Press: Denne øvelsen går ut på å presse en vektstang fra skuldrene til over hodet. Bruk av bein er ikke lov. Før 1971 var press del av vektløfterkonkurranser. Øvelsen ble fjernet fordi den ofte ble utført på en måte som var vanskelig å dømme, og kunne fort føre til skader i ryggen. 

Konkurranse

I Trondheim atletklubb holder vi stadig små og store konkurranser. Felles for alle disse er at de er relativt uformelle, og alle får delta. Meningen er å ha det gøy, og å jobbe seg opp mot et mål. Resultatet fra en konkurranse er også grunnlaget for å få vektløftermerker. Sjekk merkekrav i filarkivet for mer om dette.

Lagseriestevner er konkurranser hvor de fleste vektløfterklubbene i Norge deltar. Poengresultatet fra fem løftere i en klubb legges sammen, og danner poengsummen for dette laget. Dette gjøres over fire omganger i løpet av et år. De fire beste lagene i Norge møtes på slutten året for en avsluttende konkurranse.

Nybegynnerstevner er noe vi pleier å holde etter endt nybegynnerkurs. 

Klubbmesterskap holdes én gang i året, og er en fin begivenhet å jobbe mot.

Konkurranseregler

I en vektløfterkonkurranse er det en del småting man må huske på. Her er en kort oppsummering av de viktigste reglene:

• Man har 3 forsøk i både rykk og støt. Rykk kjøres helt ferdig før støt, og det er gjerne en pause i mellom.
• Minste vektøkning mellom vellykkede forsøk er 1 kg.
• Fra man blir kalt opp til man løfter stanga fra bakken har man ett minutt på seg. Et lydsignal blir gitt når det er 30 sekunder igjen. Desom man må løfte to ganger på rad, uten andre løftere i mellom, kan man bruke to minutter.
• Et løft bedømmes av tre dommere, hvorav to må gi godkjent for at løftet skal bli godkjent. Dette indikeres med tre lamper. Lampen er hvit dersom løftet er godkjent, og rød dersom løftet er underkjent.
• I både rykk og støt er det ulovlig å presse stangen ut med armene. Den må rett til strake armer for å få godkjent løft.
• Ved et vellykket løft vil hoveddommeren gi nedsignal. Dersom man slipper stangen før nedsignalet er løftet underkjent.

Resten av reglene finner du på forbundets sider, her.

Sinclairpoeng

I vektløfting har man innført såkalte Sinclairpoeng. Disse poengene beregnes ved å justere antall kilo etter kroppsvekt. På denne måten kan man sammenligne resultatene til to løftere med forskjellig kroppsvekt. Sinclairpoeng brukes blant annet i lagserien for å beregne lagets poengsum, og også i NM for å avgjøre hvem som vinner kongepokalen.